I dybden med Unni Askeland

Av Trond Folckersahm

Publikum fikk innblikk i et rikt og sammensatt kunstnerliv da Nesoddparken inviterte til kunstnersamtale med Unni Askeland i forbindelse med utstillingsåpningen av «Kløfta» søndag.

Askeland, som er kalt både bohemdronning og enfant terrible, har på ingen måte levd noe A4-liv. Noe som ble konstatert da Nesoddparkens daglige leder Marianne Gathe inviterte til samtale med kunstneren. For anledningen hadde Askeland tatt med seg vennen, kunstkritikeren og kunstneren Tommy Olsson, bosatt på Nesodden, som støttespiller gjennom seansen der Gathe satte søkelys på mange sider av kunstnerlivet.

– Vi kan jo begynne med Munch-adapsjonene, innledet Gathe.
– Å, er det dit du vil, kvitterte Askeland, og fortsatte:

– Det begynte med at jeg hadde et møte med sjefen i Blomqvist som i utgangspunktet var litt nedlatende. Men da han fikk se bildene kom vi til enighet. Grunnen til at jeg valgte Blomqvist, var at det var det første galleriet Munch stilte ut i, fortalte kunstneren.

Askeland i flertall
Til utstillingsåpningen var Askeland kledd opp av designeren Baron von Bulldog, med en rød lang kjole, og sammen med sju replikaer av seg selv.

– Jeg var omgitt av en sverm av jenter som så ut som meg selv. Det var jo en fantastisk opplevelse for dem som var der under åpningen. Det brakte meg ut av kunstnerskapet og ut på gulvet.

Og det er vel et vesentlig punkt i Askelands tilværelse som kunstner. Hun har iscenesatt seg selv både for å få oppmerksomhet, men også for å ha noe å skjule seg bak.

– Det er snakk om å flytte egoet et annet sted. Jeg er tilstede, men samtidig ikke.

Og når det gjelder Munch, er det på en måte som å se seg selv i speilet, påpeker hun.

Velutdannet kunstner
Det ble også lagt vekt på Askelands liv som begrep og kjendis.

– Det har vel en sammenheng med at jeg har vært åpen og ærlig og har sagt hva jeg mener. Jeg var vel den første som gråt åpenlyst på TV, og etterpå begynte alle å grine på skjermen. Jeg var også den første som var naken på coveret av Magasinet, og plutselig begynte alle å løpe rundt nakne. Men det er ikke noe jeg har tenkt så mye over. Det har vært helt naturlig for meg, mente kunstneren.

På mange måter har hun gått i bresjen for mange. Men i bunn og grunn er hun en godt utdannet billedkunstner med bakgrunn fra både Vestlandets kunstakademi og Statens Kunstakademi, blant annet under nesoddingen Per Kleiva. Men veivalget ble tatt tidlig. Allerede som 16-åring staket hun ut kursen.

– Jeg var liksom så ordentlig og skoleflink, men forløsningen kom da jeg gikk på et malekurs med en akademielev. Jeg sto og malte og malte på en kopp. Det var da jeg virkelig bestemte meg, forteller hun.

Kompis med Dylan
En samtale med Unni Askeland kan selvsagt ikke forbigå hennes liv i internasjonale rockekretser og hennes ekteskap med singer/songwriter Eric Anderson, som hun møtte første gang på Romerike folkehøyskole i 1980.

– Han var i Norge fordi Erik Bye hadde funnet familien hans i Norge. Jeg fikk et kyss på kinnet og en rose og vasket meg ikke på kinnet på tre dager. Etter litt fram og tilbake ble det oss, og jeg hadde 20 år med han.

Dette førte igjen til et liv som for andre kan virke temmelig eksotisk. Hvem er det for eksempel som har hatt Rick Danko fra The Band som kompis og hatt ham boende hos seg. Bob Dylan hørte også til omgangskretsen.

– Første gang jeg møtte Dylan var på Norwegian Wood i 1997. Han tok meg i hånden og sa: «You’re big, beautiful big». Selvsagt noe jeg aldri glemmer. Men for oss var dette livet helt normalt, når bandet til Dylan kom opp i hagen og spilte fotball med ungene, eller Lou Reed, han var på Kløfta hver dag, og vi satt og hadde kaffeslabberas sammen. For oss var dette bare venner fra New York.

I Nesoddparken
Nå er Askeland Nesodden-aktuell med utstillingen «Kløfta», som henger fram til 15. mai. En serie landskapsbilder der trær har en sentral plass.

– Dette er bilder som første gang ble vist i Bahrain i Midt-Østen. Jeg skulle stille ut sammen med en lokal kunstner. Der nede er det jo ikke så populært med pupper og sånn, så det ble landskapsmalerier. Alle motivene er hentet fra rundt om på Kløfta. Trærne er jo i ferd med å forsvinne. Jeg har valgt å bevare noen av dem, avslutter hun.

Bilde: Marianne Gathe t.v, inviterte kunstneren Unni Askeland og kunstkritikeren og kunstneren Tommy Olsson til en kunstnersamtale i Nesoddparken i forbindelse med Askelands utstilling «Kløfta», som åpnet søndag og henger til 15. mai.