Gressholmen kro åpner igjen

Av Trond Folckersahm

Sjøfarende nesoddinger med sug etter godsaker på tallerken og i glass, kan glede seg til at den tradisjonsrike Gressholmen kro gjenåpner denne sommeren.

Det er nettavisen Vårt Oslo som melder at Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune nå har inngått en leieavtale med en nye kroverter på Gressholmen kro.

Det har vært stor interesse for å leie lokalene på Gressholmen. Rundt 75 personer deltok på befaringen i februar, og 19 søkere kunne tenke seg å drive stedet.
Kommunens valg falt til slutt på Ann Sung-an Lee, Brian Dahl Weir og Anne Marte Archer. De har sammen en broket bakgrunn fra kultur-, musikk- og restaurantbransjen i Oslo.

– Jeg gleder meg veldig og tror dette blir fantastisk. Vi ble utrolig glade over muligheten til å drive Gressholmen kro. Det er et sommerparadis der ute, sier Anne Marte Archer til Vårt Oslo.

Hun gruer seg litt til logistikken ved det å drive et utested på en øy. For eksempel er det ikke lov med motorisert trafikk der, så drikkevarer og mat må fraktes i traller fra brygga.

– Det blir trening på personalet, kommenterer Archer.

Eiendoms- og byfornyelsesetaten sluttfører i disse dager renoveringen på kroen, slik at den er klar for gjenåpning til sommeren. Kommunen legger også opp en sjøledning for vannforsyning til Gressholmen, og fra 1. juli vil innlagt vann for første gang være på plass.

Tidspunktet for åpning avtales med ny driver. Muligens vil kroen åpne før 1. juli, med brus og is, i påvente av at vannet er på plass.

Kontrakten gjelder i første omgang for to år, deretter foretar partene en gjensidig evaluering, før krovertene får en mulighet til å drive stedet i tre nye år. Etter disse fem årene har de en opsjon på å leie i fem nye år. I realiteten gjelder leieavtalen i ti år.

Gressholmens historie

En gang var øyene en del av Oslos hverdagsliv. Det er de ikke lenger, men restene av fortiden ligger her ute og de kan fortelle mye interessant. Gressholmen består egentig av 3 øyer, Gressholmen, Heggholmen og Rambergøya.

Kaniner, kro og skytebane
Christianiafjordens øyer var jaktområder for 1800 tallets kondisjonerte. Kanskje var Gressholmens mange villkaniner etterkommere av småviltet kong Oscar 2. fikk satt ut som jaktmål? Allerede i 1864 ble Gressholmen funnet velegnet til skytetrening for Christianias borgere, og den første skyttebanen ble anlagt her. De fjerneste mål ble lagt til Ramberøya. Man skjøt altså tvers over sundet. Men synet på naturen har heldigvis endret seg, den tidligere skytebanen er nå en totalfredet rasteplass under fugletrekksesongen. Standplassen forfalt mer og mer og ble fjernet i 1995.

Norges første hovedflyplass
Etter en lang flyplassdebatt seiret ideen om sjøfly i 1923, og Norges første hoved-flyplass ble anlagt på Gressholmen i bukta ved Heggholmen. For å frakte flyene inn i den nye store hangaren ble det lagt en skinnegående trallebane opp fra havnen. Om vinteren var sjøflyhavna stengt, noe som ikke holdt i det lange løp.

I 1949 tapte Gressholmen Flyvehavn sin posisjon, og landflyene overtok. Men da Tyskland okkuperte Norge ble flyplassen tatt i bruk som vedlikeholds-verksted for tyske sjøfly. Denne virksomheten hadde behov beskyttelse og det ble anlagt to kanonstillinger på høyden bak flyplassbukta (5). Kanonfundamentene ligger der fortsatt og minner om en spent tid. I 1952 var det slutt. Gressholmen sjøflyhavn ble nedlagt og virksomheten flyttet til Snarøya. Trallebanen brukes nå til båter og hangaren har blitt båtlager.

Såpekokeri
En gang var Heggholmen et eget industri samfunn i miniatyr. Da naboene til lilleborg fabrikker på Sandaker i Christiania på 1800 tallet klaget over lukta fra såpekokeriet, ble produksjonen flyttet til Heggholmen. Her ble det bygget et nytt anlegg i rød teglsten. Fabrikkarbeiderboligen er et vakkert gult svalgangshus i to etasjer. Et lite hus like ved rommet industisamfunnets spisesal og skolestue. Rett bortenfor bodde fabrikkens funkjonærer og disponent i eget hus, bl.a. i en staselig sveitservilla. Disse industriarbeiderboligene er nå private feriesteder. Siste produksjonsdag var i 1965, men alle deler er fortsatt intakt.industriarbeiderboligene er nå private feriesteder. Siste produksjonsdag var i 1965, men alle deler er fortsatt intakt.

Malingfabrikk
På begynnelsen av 1900 tallet bygget Christiania Dampoljemølle en maling og lakkfabrikk på Heggholmen, et anlegg som inkluderte en liten smalsporet jernbane med egen dreieskive. Verken fabrikk eller jernbane er lenger i drift men sporene ligger der fortsatt.

Kilde: Gressholmen.no
Foto: Gressholmen.no