Prisvinneren fra Nesoddparken

Av Marius Morstøl Jenssen

Mette Cheng Munthe-Kaas produserte «Nowhere to Hide» i Nesoddparken. Nylig ble filmen kåret til årets beste lange dokumentarfilm på verdens største dokumentarfilmfestival. Denne uken hadde filmen norgespremière under filmfestivalen i Tromsø, og i februar kommer den til Oslo.

– Vår visjon er å skape filmer fra samtiden som inspirerer og utfordrer publikum til å reflektere såvel som å handle, sier Mette.

«Nowhere to Hide», som er regissert av Zaradasht Ahmed, hadde verdenspremiere på International Documentary Film Festival Amsterdam (IDFA) i Nederland i november. IDFA er større i omfang enn Sundance-festivalen i USA, og produsent Mette Cheng Munthe-Kaas var til stede i salen og veldig spent. Hvordan ville juryen og spesielt publikum ta imot filmen? Noen dager senere kåret juryen filmen til årets lange dokumentarfilm, og publikum ga filmen i gjennomsnitt 8,99 poeng, på en skala fra 1-10!

The Fourth Generation War

Filmeventyret fra de tragiske krigsområdene i Irak begynte da mangeårig krigskirurg Hans Husum i 2014 ringte Mette fra Tromsø. Husum og regissør Zaradasht Ahmed, som er kurder fra Irak og som har bosatt seg i Norge, lurte på om hun ville produsere en film.

– Hans og Zaradasht ønsket å dokumentere det som kan kalles The Fourth Generation War, og opplevelser som ikke kom fram i det vanlige nyhetsbildet. De ville vise hvordan befolkningen hadde det, og ikke bare det som vanligvis ble vist i media: bilder som ofte forsterket en forestilling om oss mot dem, sier hun.

Fjerdegenerasjonskrigene handler ikke om ressurser, som å sikre seg land og eiendeler, men mer om å skape ustabilitet og usikkerhet. – Områdene vi ville vi filme fra, er områder som er utilgjengelige for folk utenfra, så personer som allerede bodde i området måtte gjøre det, sier hun.

Zaradasht Ahmed og Hans Husum bestemte seg for å forsøke å filme fra byen Jalawla midt i Irak, i et område som omtales som The Triangle of Death. De hadde sine kontakter. Tolv irakiske helsearbeidere fikk opplæring og filmutstyr av Ahmed, og de begynte å filme og levere stoff fra byen. Det viste seg at en mann skilte seg ut med filmingen.

Nori Sharif

– Nori Sharif filmet godt og gjorde en ekstra innsats når han dokumenterte folks opplevelser, ved for eksempel at han besøkte skadede i deres egne hjem. Men så skulle det vise seg at livet hans endret seg dramatisk. Byen hans Jalawla blir angrepet av IS, og sykehuset han jobber på blir bombet og plyndret. Han flykter med kone og fire barn. Dette skjedde mens vi utviklet filmen, som fikk en ny vending: Nori vendte nå kameraet mot seg selv, for å vise sin families opplevelser. Det er ingen steder å gjemme seg, sier Mette.

Regissør Ahmed møtte Nori flere ganger for overlevering av materiale og videre regi og veiledning, og Ahmed filmet også Nori når de møttes i ørkenen og andre steder.

– Nori utsatte seg selv for stor fare med filmingen, som han måtte holde skjult, sier hun.

«Nowhere to Hide» viser at situasjonen for Nori Sharif og mange andre blir verre og verre de fem årene opptakene er tatt. – Nori går fra å være en optimistisk familiefar i sin beste alder, til å bli et aldrende, medtatt og tidvis nedbrutt menneske hvis største prosjekt er å overleve sammen med familien, sier hun. Familiens flukt ender i en intern flyktningeleir i Irak. – Nori fikk tilbud om å reise til Amsterdam og Norge i forbindelse med filmen, men han har ikke villet på grunn av familiesituasjonen, sier hun.

Ti tusen bilder

Mette Munthe-Kaas startet firmaet Ten Thousand Images AS i november 2014 på grunn av denne filmen.

– Jeg måtte eie et selskap, for å få innsyn i alt, og et enkeltmannsforetaket mitt ble for lite. Ten Thousand Images er et av mange navn på klipping på kinesisk, så jeg syntes at det passet, sier hun. Mette har klippet filmer i tjue år, og er halvt norsk og halvt kinesisk.

Mette bor på Fjordvangen på Nesodden og har i seks år jobbet i lokaler på Nesoddparken kunst- og kulturnæringssenter, der hun produserte ferdig filmen. Eva Hillström fullførte klippingen i Sverige i august 2016. I september og oktober ble det jobbet med stabilisering av bilder, farger, lyd og musikk. Først to uker før premieren i Amsterdam 19. november 2016, ble filmen helt ferdig. Filmen er i HD-format og kan vises på alle kinoer.

– Jeg er spesielt glad for den positive tilbakemeldingen vi fikk fra publikum. En åttendeplass i publikumsprisen, blant over 300 nye filmer synes jeg er fantastisk, fordi det normalt er lettere å gi positiv respons til feel-good-filmer, sier hun.

Bilde: Prisvinner Mette Cheng Munthe-Kaas. Foto: Marius Morstøl Jenssen